Nattlige skrekkanfall (pavor nocturnus)

​Av Bjørn Bjorvatn (Versjon september-2021)
Professor dr.med., Universitetet i Bergen og leder, Nasjonalt senter for søvnmedisin.​

Nattlige skrekkanfall starter gjerne i 4 års alderen. De aller fleste vokser dette av seg før de blir tenåringer. Hyppigst sees dette i aldersgruppen 5-7 år. Slike nattlige skrekkanfall representerer en forstyrrelse i oppvåkningsmekanismene, og klassifiseres som en parasomni (i likhet med søvngjengeri). Anfallene starter når barnet går fra dyp søvn og over i lettere søvn. Dette forklarer hvorfor disse anfallene er vanlige tidlig i søvnperioden. De aller fleste nattlige skrekkanfall forekommer i løpet av de første tre timene etter sengetid, i tidsrommet hvor det er mye dyp søvn.

Hva skyldes nattlige skrekkanfall?

Arvelige faktorer spiller en rolle. Undersøkelser viser at de fleste med nattlige skrekkanfall har slektninger som har eller har hatt liknende plager. Man vet ikke hva som er årsaken til nattlige skrekkanfall. Det er en tydelig sammenheng mellom mengden av dyp søvn og slike anfall. Barn sover dypere enn voksne, og det kan forklare hvorfor nattlige skrekkanfall i hovedsak sees hos barn. Symptomene på nattlige skrekkanfall kan være dramatiske, men det er svært sjeldent at tilstanden er koblet til psykiske lidelser, i alle fall hos barn. Hos voksne med nattlige skrekkanfall er det rapportert økt forekomst av psykiske lidelser.

Hvilke symptomer kjennetegner nattlige skrekkanfall?

Nattlige skrekkanfall starter gjerne med et skrik, som følges av en ufullstendig oppvåkning. Barnet ser skrekkslagent ut, kan hoppe ut av sengen, og foreldrene har store vansker med å få kontakt. Barnet svarer vanligvis ikke på tiltale, og lar seg vanskelig holde eller trøste. Det er uvanlig at barnet husker noe av anfallet neste dag. Det er svært vanskelig å få vekket barnet under nattlige skrekkanfall. Dette skyldes at nattlige skrekkanfall er assosiert med dyp søvn. Barnet kan skade seg i forbindelse med disse anfallene. Anfallene varer vanligvis i under 10 minutter. Symptomene kan variere i intensitet. I en mindre dramatisk variant (som på engelsk kalles «confusional arousal») virker barnet mer forvirret enn skremt. Det er nyttig å skille nattlige skrekkanfall fra mareritt. Mareritt skjer under REM søvn, og forekommer vanligvis sent på natten. Ved mareritt er det lett å vekke barnet, og barnet kan fortelle om skremmende drømmer. Les mer om forskjellen mellom disse to typene av parasomnier i tabellen under.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles basert på sykehistorien. Det er sjelden nødvendig med utredning hos lege eller annet helsepersonell. Hvis lege oppsøkes, vil legen ofte vurdere om det ligger andre årsaker bak. Søvnregistrering (polysomnografi) er ikke nødvendig, men vil vise at anfallene starter fra dyp søvn.

Hvordan er behandlingen av nattlige skrekkanfall?

Det er ofte ikke nødvendig med behandling. Det er viktig å berolige foreldre om at tilstanden ikke skyldes alvorlig sykdom. De aller fleste barn vokser dette av seg. Jeg vil fraråde å vekke barnet under slike nattlige skrekkanfall. Snakk beroligende til barnet. Risiko for nattlige skrekkanfall øker ved søvnmangel, sannsynligvis fordi dette medfører økt mengde av den dype søvnen. Det er derfor viktig å passe på å få nok søvn – hver natt. Unngå å la barnet bli overtrett. Søvn om dagen kan vurderes. Hvis barnet får tilstrekkelig med søvn, vil sannsynligvis anfallene reduseres. Ved alvorlige tilfeller kan medikamentell behandling være aktuelt. De aktuelle medikamentene reduserer den dype søvnen, og dette spiller en rolle for effekten. Slike medikamenter kan gi problematiske bivirkninger, og det er også fare for avhengighet. Tilbakeholdenhet anbefales derfor.

Hvordan er prognosen?

Nattlige skrekkanfall er vanlig i barnealder. De fleste vokser dette av seg før de er blitt tenåringer.

Versjon september-2021